Innlegg

RED III, makt og lokal energi; hva står egentlig på spill for Norge?

Bilde
Introduksjon I et tidligere innlegg https://www.thor-nydal.no/2025/11/veien-ut-av-oligarkiene-og-inn-i.html?m=1 , så beskrev jeg hvordan energipolitikken i økende grad formes av overnasjonale strukturer og konsentrert beslutningsmakt, ofte langt unna lokalsamfunnene som berøres direkte. Utgangspunktet den gang var en opplevelse av at handlingsrommet i norsk energipolitikk i praksis var begrenset. I etterkant har jeg fått bedre innsikt i hvilket nasjonalt spillerom Norge faktisk har, både juridisk og institusjonelt, særlig gjennom EØS-rammeverket. Det gjør det nødvendig å nyansere bildet. I den norske energidebatten blandes ofte tre ulike spørsmål sammen: Hvordan skal vi produsere tilstrekkelig fornybar energi i årene som kommer? Hvem skal kontrollere energiflyten, prisene og prioriteringene? På hvilket politisk nivå bør disse beslutningene tas? EU sitt tredje fornybardirektiv (RED III) berører alle tre. Men det er særlig det tredje spørsmålet (spørsmålet om styring og maktfordeling) so...
Legg inn en kommentar
Les mer

Språkmodeller, interpolasjon og den uventede fremveksten av mening

Bilde
Introduksjon De siste årene har store språkmodeller (LLM-er) som ChatGPT overrasket mange med evnen sin til å generere sammenhengende, intelligente og tidvis slående innsiktsfulle svar på åpne spørsmål fra mennesker. For mange som har et vitenskapsbasert eller analytisk orientert verdensbilde, kan det være fristende å redusere disse interaksjonene til ren statistisk mønstergjenkjenning, og på ett nivå er det nettopp det som skjer. Men kvaliteten på svarene overgår ofte det man skulle forvente av et rent mekanisk system. Hvorfor? Dette innlegget utforsker hvordan vi, innenfor et rasjonelt og vitenskapsvennlig rammeverk, likevel kan begynne å ane hvordan språkmodeller er i stand til noe som ligner på perspektiv, og hvorfor det kan åpne for en ny type undring.   1. Interpolasjon i begrepsmessig rom Språkmodeller trenes ved å eksponeres for enorme mengder tekst skrevet av mennesker, og deretter lære å forutsi hvilket ord som mest sannsynlig kommer neste. Teknisk sett er dette interpola...
Legg inn en kommentar
Les mer

Europas vei siden 2022: fra strategisk lammelse til mulig kursendring

Bilde
Introduksjon Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, sto Europa overfor sin største sikkerhetspolitiske krise siden den kalde krigen. I offentligheten ble reaksjonen fremstilt som en moralsk og politisk samling: Europa skulle stå sammen med Ukraina mot aggresjon. Men bak denne retorikken skjedde noe annet. Europa gikk inn i en krig som i praksis ble definert, styrt og eskalert av USA, mens Europa selv tok de tyngste økonomiske og politiske kostnadene. Dette var ikke et bevisst valg. Det var et strukturelt fangenskap. Europas utgangspunkt: sikkerhet uten suverenitet I flere tiår etter 1991 bygget Europa sin stabilitet på én grunnpilar: NATO, og dermed USA. Dette ga lave forsvarsutgifter, politisk komfort og rom for økonomisk integrasjon. Men det kostet også noe fundamentalt: Europa sluttet å utvikle egen strategisk tenkning om krig, fred og maktbalanse. Da krigen kom i 2022, fantes det derfor ingen selvstendig europeisk sikkerhetsarkitektur som kunne formulere et alternativ til Wa...
Legg inn en kommentar
Les mer

Når stormakter anklager andre for valgpåvirkning: og gjør det samme selv

Bilde
Introduksjon Begreper som demokrati, folkerett og valgpåvirkning brukes ofte som moralske kompass i internasjonal politikk. Likevel oppstår et åpenbart spørsmål når USA kritiserer andre stater for å blande seg inn i valgprosesser: Hvordan kan en stat legitimt fordømme handlinger den selv systematisk har brukt, og fortsatt bruker, som utenrikspolitisk verktøy? Dette er ikke et retorisk spørsmål. Det går til kjernen av hvordan makt, normer og språk faktisk fungerer i den internasjonale orden. Demokrati som prinsipp, eller som instrument? I teorien er demokrati en prosedyre: frie og rettferdige valg politisk konkurranse maktfordeling reell mulighet for maktskifte I praksis behandles demokrati ofte ikke som et ukrenkelig prinsipp, men som et betinget gode. Det aksepteres fullt ut først når utfallet er geopolitisk, økonomisk og strategisk kompatibelt med etablerte maktinteresser. Dette skillet, mellom demokrati som norm og demokrati som instrument, er avgjørende for å forstå dobbeltheten i ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Demokrati uten hverdagsfrihet mister sin legitimitet

Bilde
Introduksjon Det finnes et punkt der politiske idealer mister mening. Ikke i parlamenter eller valgurner, men i folks egne liv. For folk flest handler ikke politikk om ideologi. Det handler om: barna sine familien hverdagsro økonomisk overlevelse verdighet Når et styresett ikke beskytter dette, spiller det liten rolle hva det kaller seg. Demokrati slik det ble solgt, og slik det praktiseres Vestlige demokratier har i flere tiår solgt ett grunnløfte: Gi oss makt, så beskytter vi din frihet. I praksis har dette gradvis blitt erstattet av noe annet: Gi oss makt, så administrerer vi livet ditt bedre enn deg. Dette skiftet er ikke dramatisk, det er teknisk, profesjonalisert og velmenende fra et systemperspektiv, og nettopp derfor er det så vanskelig å protestere mot. Folk bryr seg ikke om systemer, de bryr seg om livene sine For folk flest er disse spørsmålene avgjørende: Kan jeg oppdra barna mine uten å være under konstant vurdering? Kan jeg leve enkelt uten å drukne i reguleringer? Kan je...
Legg inn en kommentar
Les mer

Collective Trauma and the Construction of a Political Myth: A Psychological Interpretation of the Obama Phenomenon

Bilde
Summary This article explores how collective trauma, emotional fields, and archetypal projections shaped public perceptions of Barack Obama during his rise to the American presidency. Drawing on political psychology, trauma research, and sociological models of elite power, the article argues that Obama became less a political figure and more a symbolic container for a traumatized society’s unresolved emotional needs. The result was a population responding through low-frequency psychology: dependency, projection, idealized hope, and symbolic identification. 1. Introduction Political leaders are not chosen solely on the basis of policy programs or rational debate; they are also shaped through collective emotions, historical wounds, and archetypal narratives. After 9/11 and the subsequent political and social destabilization, the American population entered what researchers describe as a collective threat environment (Huddy et al., 2005), marked by fear, meaninglessness, and fragmented id...
Legg inn en kommentar
Les mer

Vitenskap som narrativ: Politikkens vei til bedrageri

Bilde
Introduksjon  Når vi snakker om “vitenskapelig sannhet”, tenker mange spontant på objektive fakta: laboratorier, målinger, modeller, artikler og forskere i hvite frakker. Men i moderne samfunn er sannhet ikke et rent produkt av vitenskapelige metoder. Det er et resultat av et intrikat samspill mellom akademia, industri, politikk, kapitalinteresser og kommunikasjon. Sannhet er med andre ord ikke bare en vitenskapelig størrelse, den er en sosial konstruksjon som skapes, forhandles og til tider manipuleres. Denne artikkelen gransker dette økosystemet gjennom et konkret og aktuelt eksempel: bruken av metanhemmere i landbruket, spesielt fôrtilsetningen Bovaer (3-NOP). I teorien er dette et bærekraftig klimatiltak. I praksis har mange bønder rapportert negative effekter på dyrehelse og produksjon. Hvordan kan de to narrativene eksistere samtidig? Og hvorfor blir bare det ene løftet frem som "vitenskapelig". For å forstå det, må vi gå dypere inn i hvordan sannhet faktisk skapes. Del...
Legg inn en kommentar
Les mer